Arbeidsrett og Energi | Nytt lovforslag om norsk lønn i norske farvann og på norsk sokkel

BAHR mener
Lovforslaget treffer bredt, og innebærer en omfattende utvidelse av krav om norske lønnsvilkår for arbeidstakere på skip. Dette er todelt og retter seg mot all innenriks sjøfart, og mot tjenester knyttet til næringsvirksomhet offshore.
Kort oppsummert vil alle ansatte på skip i innenriksfart kunne få norske lønnsvilkår gjennom en utvidelse av allmenngjøringsordningen, dersom begjæring om dette fremmes. Videre vil rettighetshavere innen energiproduksjon til havs, karbonfangst og lagring, petroleums-, mineral- og annen offshorevirksomhet måtte sikre norske lønnsvilkår for arbeidstakere på skip som leverer tjenester til disse næringene. Hvis forslaget vedtas, vil det medføre kostnadsøkning og innebære at aktørene må ha administrative rutiner for å følge opp overholdelse av krav til lønnsnivå i egen og leverandørers virksomhet (også nedover leverandørkjeden).
Når det gjelder krav til rettighetshavere, foreslås det ikrafttredelse 1. januar 2026, med virkning for kontrakter som inngås etter dette. For utvidelse av allmenngjøringsordningen foreslås ikrafttredelse 1. juli 2025.
Lovforslaget er omdiskutert i forhold til EØS-retten og det opprinnelige forslaget ble kritisert av EFTAS overvåkningsorgan (ESA), som mente det kunne være i strid med EØS-retten. Det gjenstår å se om ESA mener at også dette tredje forslaget vil være i strid med EØS-avtalen.
Bakgrunn
I dag er en stor andel av skip i kystfart, cruise og offshorevirksomhet registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) eller i utenlandske skipsregistre, der lønns- og arbeidsvilkår følger av flaggstatens regler eller er fastsatt i internasjonale tariffavtaler.
Regjeringens forslag har til formål å sikre norsk lønnsnivå på skip som opererer i norske farvann, og på norsk sokkel ved leveranse av maritime tjenester til næringsvirksomhet på sokkelen. Regjeringens arbeid bygger på Stortingets anmodningsvedtak fra 2017, der hensikten var å utrede muligheten for å kreve norske lønnsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Siden den gang har det blitt sendt flere lovforslag på høring, det siste i mai 2024.
Nærmere om hovedelementene i lovforslaget
Regjeringens lovforslag er todelt, og innebærer en endring i allmenngjøringsloven, samt endringer i de ulike sektorlovene, herunder havenergiloven, petroleumsloven og akvakulturloven der det vil være rettighetshaveren som pålegges forpliktelser til å sørge for norsk lønn.
Utvidelse av allmenngjøringsloven
Regjeringen foreslår å gjøre allmenngjøringsloven gjeldende for skip i innenriksfart – uavhengig av i hvilket skipsregister skipet er registrert/ den relevante flaggstat. I dag gjelder allmenngjøringsloven kun for skip registret i det norske ordinære skipsregisteret (NOR-registeret). Dette omfatter kystfart, cruise og skip som yter andre tjenester i norsk territorialfarvann (eksempelvis oppankrede hotellskip). Dersom forslaget vedtas, kan en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon begjære at en tariffavtalefestet minstelønn blir gjort til forskrift, slik at den blir bindende for alle arbeidstakere på skipet. Slike begjæringer behandles av den statlige tariffnemnda.
En forskjell fra lovforslaget som ble fremlagt i 2024, er at forslaget ikke gjelder cruiseskip som har over 50 % av seilasen mellom norske havner, men kun de som utelukkende seiler mellom norske havner.
Krav til rettighetshavere offshore
Ved næringsvirksomhet i norske farvann og på norsk sokkel, innebærer forslaget at rettighetshavere i det relevante konsesjonssystemet, dvs. innehavere av den enkelte tillatelse (for eksempel petroleumstillatelse etter petroleumsloven eller havvindkonsesjon etter havenergiloven) skal sørge for at arbeidstakere om bord på skip som yter tjenester tilknyttet deres virksomheten, har norske lønnsvilkår. Dette vil gjelde tjenester fra skip som skjer i tilknytning til petroleumsvirksomhet, fornybar energiproduksjon, typisk havvind eller bølgekraft, karbonfangst- og lagring, akvakultur og mineralvirksomhet. Det er verdt å merke at forslaget vil gjelde uavhengig av skipstype, og vil således omfatte et bredt spekter av fartøy, herunder seismikkfartøy, konstruksjon- og vedlikeholdsfartøy, samt forsynings (PSVer)-, beredskaps- og ankerhåndteringsfartøy (AHTSer). Det er også verdt å merke at kravet er foreslått å gjelde uavhengig av varigheten av oppdraget dvs. at også kortere enkeltstående oppdrag med bruk av spesialfartøy som regelmessig opererer i mange ulike jurisdiksjoner vil omfattes. Forslaget innebærer at rettighetshaverne får plikt til å implementere krav om dette i leverandørkontrakter samt følge opp at plikten etterleves i praksis gjennom rettighetshavernes på-se-plikt.
I praksis betyr dette at ansatte skal sikres et lønnsnivå som ikke er dårligere enn satsene i en relevant landsomfattende tariffavtale, det vil si tariffavtaler for NOR-skip. Hvordan denne plikten nærmere skal følges opp vil fastsettes i forskrifter som er tenkt sendt på høring høsten 2025.
Mens lovforslaget fra mai 2024 kun rettet seg mot maritime tjenester, og dermed kun det maritime personellet, omfatter lovforslaget nå alle ansatte som har sitt arbeid om bord på skip som leverer tjenester til de nevnte næringene. Det betyr at både industripersonell, prosjektpersonell mv. samt maritimt personell omfattes. Hensikten er å unngå vanskelige grensedragninger.
EØS-rettslige spørsmål
Lovforslaget som ble sendt på høring i 2024 ble kritisert av ESA, som mente det var rettslige utfordringer med forslaget som gjorde at det kunne være i strid med EØS-avtalen. Dette gjaldt for det første at EØS-avtalen (kabotasjeforordningen) synes å stenge for at norske myndigheter kan regulere lønnsvilkår på skip som opererer i norsk territorialfarvann. For det andre mente ESA at forslagets rekkevidde og konsekvenser var uklare, samt at det ikke var tilstrekkelig dokumentert at krav om norsk lønn var nødvendig for å sikre sosial beskyttelse og for å hindre bruk av urimelig lav lønn som et konkurransefortrinn. Ifølge ESA, var derfor forslaget potensielt i strid med reglene om fri bevegelighet.
Ettersom det nye lovforslaget i all hovedsak tilsvarer forslaget fra 2024, kan de samme EØS-rettslige innsigelser gjøres gjeldende mot lovforslaget. Selv om departementet anerkjenner at det er en viss rettslig usikkerhet, er departementet uenig i ESAs vurderinger og mener at lovforslaget ikke vil være i strid med EØS-avtalen. Med dette overlater departementet det til ESA, eller eventuelt private parter, å følge opp saken.
Det gjenstår dermed å se om ESA mener det nye lovforslaget er i strid med EØS-avtalen, og dersom det vedtas, om ESA innleder traktatbruddsak mot norske myndigheter.