EU og konkurranserett | Statsstøtte i Norge, tredje og fjerde kvartal 2025

Masserud Utvikling utfordrer ESAs tilbakeføringsvedtak for EFTA-domstolen

Den 24. november 2025 brakte Masserud Utvikling AS («Masserud Utvikling») ESAs vedtak 090/25/COL av 11. juni 2025 inn for EFTA-domstolen med påstand om at det skal oppheves. ESA hadde i vedtaket pålagt Norge å sikre tilbakeføring av statsstøtte tildelt ved at Lørenskog kommune glemte å fakturere Masserud Utvikling for kjøpesummen for en eiendom før kravet ble foreldet. Vi har tidligere omtalt ESAs vedtak i vårt nyhetsbrev for første og andre kvartal 2025.

Det springende punktet i saken for EFTA-domstolen er om kommunens passivitet medførte en støttetildeling, slik ESA har lagt til grunn. ESAs synspunkt var at kommunens forglemmelse stred mot den såkalte markedskreditortesten, mens Masserud Utvikling synes å anføre at statsstøttereglene ikke kan anvendes uten hensyn til at alle stater har nasjonale foreldesregler og at formålet med disse er å sikre forutberegnelighet. ESAs tilnærming undergraver etter Masserud Utviklings syn denne sentrale funksjonen ved at foreldede krav «gjenopplives».

Saken er ikke bare prinsipielt interessant som følge av dette hovedspørsmålet, men også fordi ESA i vedtaket tilsynelatende la til grunn at støtten ble tildelt på tidspunktet hvor kravet ble foreldet (avsnittene 89, 91 og 130). En slik tilnærming kan få stor praktisk betydning i Norge ettersom norske støttegivere gjennom støtteprosessloven § 14 selv har hjemmel til å pålegge tilbakeføring i inntil tre år regnet fra tidspunktet hvor støtten ble tildelt. Hvis ESAs tilnærming er riktig, vil norske støttegivere etter omstendighetene dermed selv kunne pålegge tilbakeføring av verdien av en foreldet fordring med tillegg av rentefordelen i inntil tre år fra tidspunktet hvor fordringen ble foreldet.

Nytt fra ESA

ESA godkjenner støtten til treningssentervirksomheten ved Bølgen bad

ESA godkjente i vedtak av 1. oktober 2025 støtte til Drøbak Frogn idrettsarena KF for tap knyttet til treningssentervirksomheten ved Bølgen bad i 2021 og 2022. Det var denne støtten som var bakgrunnen for Eidsivating lagmannsretts dom av 25. juli 2025, hvor konkurrerende virksomhet i Drøbaksområdet ble tildelt henholdsvis 250.000, 200.000 og 75.000 kroner i erstatning som følge av tap påført gjennom tildeling av ulovlig støtte. Vi har skrevet om lagmannsrettens dom i vårt nyhetsbrev for første og andre kvartal 2025, og om den tidligere høyesterettsdommen hvor lagmannsrettens første dom ble opphevet i et særskilt nyhetsbrev.

ESA fant i likhet med lagmannsretten at tildelingene utgjorde statsstøtte som var iverksatt ulovlig ettersom kommunen ikke hadde innhentet ESAs forhåndsgodkjennelse. I motsetning til norske domstoler, er ESA imidlertid kompetent til å godkjenne støtte i medhold av unntakene i EØS-avtalen. ESA vurderte derfor støtten opp mot unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen artikkel 61(3)(b), og kom til at den kunne godkjennes. Artikkel 61(3)(b) er en bestemmelse som under pandemien ble mye brukt som grunnlag for å godkjenne støtte.

Som følge av at Frogn kommune trakk sin anke til Høyesterett, er Eidsivating lagmannsretts dom av 25. juli 2025 rettskraftig. ESAs godkjennelse av støtten får dermed ingen innvirkning på erstatningssøksmålet i Norge.

Et interessant spørsmål som det ikke ble tatt stilling til, er derfor hvilken betydning det har i en sak som denne (erstatningssak begrunnet i brudd på iverksettelsesforbudet) at ESA senere godkjenner støtten. Når støtten faktisk er godkjent av ESA, består det gjenstående rettsbruddet bare i at støtten ble tildelt for tidlig − ikke i støtten som sådan. Etter omstendighetene kan det hevdes at det påførte tapet da blir lavere enn om man hadde tatt utgangspunkt i at støtten overhodet ikke lovlig kunne ha vært tildelt støttemottaker.

ESA godkjenner de to første norske støtteordningene under CISAF

Vi gikk i vårt nyhetsbrev for første og andre kvartal 2025 nærmere inn på ESAs retningslinjer om støtte til ren industri («CISAF») fra 9. juli 2025, som er ment å spille en avgjørende rolle i å støtte opp om overgangen til et konkurransedyktig lavutslippssamfunn. CISAF er et relativt langsiktig instrument, og gjelder frem til 31. desember 2030.

ESA godkjente høsten 2025 og vinteren 2026 de to første norske støtteordningene notifisert med grunnlag i CISAF. Den første godkjenningen omfatter Enovas ordning for støtte til flytende havvind (vedtak 195/25/COL av 24. november 2025). Ordningen omfatter anslagsvis 1-5 havvindparker (avsnitt 17) med en estimert kapasitet på 15-50 MW (avsnitt 21). Støtte vil tildeles gjennom konkurranser hvor støttebeløpet per energienhet vil vektes med 70 prosent og kriterier knyttet til innovasjon, kommersielle utsikter og bidrag til lavutslippsøkonomien vil vektes med 30 prosent (avsnitt 41 flg.).

Den andre godkjenningen ble vedtatt 3. februar 2026 (vedtak 024/26/COL) og gjelder Innovasjon Norges ordning for gunstige lån knyttet til grønn industrifinansiering. ESAs forenlighetsvurdering er kortfattet, og forankret i at ordningen bidrar til produksjonskapasitet innenfor kategorier som CISAF skal støtte opp om (avsnitt 50). CISAF tillater videre at støtteintensiteten fastsettes administrativt, og uten at det brukes konkurranse, for de aktuelle kategoriene. Det var derfor tilstrekkelig at norske myndigheter begrenset støtteintensiteten til tersklene fastsatt i CISAF (avsnitt 69 flg.).

ESAs to vedtak er gode eksempler på at norske myndigheter gjennom CISAF er gitt et betydelig handlingsrom. Støtteordninger som er designet for å oppfylle de forhåndsfastsatte vilkårene i CISAF, vil normalt godkjennes av ESA på en rask og lite byråkratisk måte.

Unntak fra særavgifter for avfallsforbrenning utgjør ikke statsstøtte

Vi omtalte i vårt nyhetsbrev for første kvartal 2024 ESAs vedtak om å åpne formell undersøkelse av norske myndigheters notifiserte fritak fra særavgifter knyttet til (i) avfallsforbrenning og (ii) gass til prosessindustrien. Fritakene er begrunnet i at det for aktiviteter omfattet av det europeiske kvotehandelssystemet ETS allerede er på plass et økonomisk virkemiddel for å redusere utslipp. Avgiftene er ment å utgjøre et supplerende virkemiddel for å redusere utslipp innenfor sektorer som ikke er omfattet av ETS, og det må derfor avgrenses mot de sistnevnte sektorene for å unngå «dobbel» virkemiddelbruk.

I vedtak av 10. desember 2025 (vedtak 202/25/COL) konkluderte ESA med at fritaket knyttet til avfallsforbrenning omfattet av ETS ikke utgjør statsstøtte. Den formelle undersøkelsen pågår derimot fortsatt for det andre fritaket (avsnitt 5).

ESA tok i sin vurdering utgangspunkt i nyere rettspraksis som understreker at det er opp til nasjonale myndigheter å definere sine skatte- og avgiftssystemer, og at ESA er forpliktet til å akseptere nasjonale myndigheters tolkning så lenge den er forenlig med ordlyden i de nasjonale reglene (avsnitt 64 og 66). ESA tok videre tilsynelatende avstand fra tidligere praksis fra Europakommisjonen, som ESA anså som formalistisk og ikke i tråd med denne nyere rettspraksisen (avsnitt 82).

Tilnærmingen hvor ESA i større grad aksepterer nasjonale myndigheters valg med hensyn til utformingen av det nasjonale skatte- og avgiftssystemet, er et resultat av tilbakeslagene som Europakommisjonen opplevde da den forsøkte å bruke støttereglene som et virkemiddel i kampen mot skatteparadiser. Selv om det mange kanskje husker er at Kommisjonens vedtak om tilbakeføring av støtte til Apple gjennom gunstig beskatning i Irland ble opprettholdt av EU-domstolen i sak C-465/20 P («Apple-dommen»), så er faktum at Kommisjonen verken i denne eller de andre høyprofilerte sakene (se særlig forente saker C-451/21 P og C-454/21 P, Luxembourg and Others, og sak C-885/19 P, Fiat Chrysler Finance) ble gitt medhold i sine prinsipielle utgangspunkter om hvordan analysen måtte foretas. EU-domstolen ga derimot klar beskjed om at håndhevingsorganene må respektere nasjonale myndigheters kompetanse til å definere sine skattesystemer i større grad. Vi omtalte Apple-dommen og denne utviklingen i vårt nyhetsbrev for andre og tredje kvartal 2024.

Godkjenning av ytterligere støtte til ny flyplass i Mo i Rana

ESA godkjente i vedtak av 16. desember 2025 (vedtak 209/25/COL) ytterligere støtte til byggingen av ny flyplassinfrastruktur i Mo i Rana. ESA godkjente opprinnelig støtte til tiltaket i vedtak av 23. juni 2022 (vedtak 154/22/COL), men det viste seg at den opprinnelige investeringsrammen ikke var tilstrekkelig. Norske myndigheter anså det derfor nødvendig å gi 238 millioner kroner i ytterligere støtte. I tillegg til dette, ønsket norske myndigheter å tilføre 128 millioner kroner til en utvidelse av rullebanen (avsnitt 14-15).

Vedtaket er et eksempel på at ESA etter omstendighetene ikke ser det som problematisk å godkjenne ytterligere støtte til oppføring av infrastruktur basert på et oppdatert kostnadsestimat. ESA la samtidig betydelig vekt på at det bare var utført forberedende arbeider og at støttemottaker ikke var forpliktet til å fullføre infrastrukturen uten ytterligere støtte (avsnitt 89 flg.). Det var heller ikke tale om støtte tildelt gjennom retningslinjer hvor det er et vilkår at støttebeløpet fastsettes gjennom konkurranse.

Oversikt over ESAs åpne formelle undersøkelser

ESA har ikke åpnet noen ytterligere formelle undersøkelsessaker og lukket én gjennom perioden (Farice, vedtak 019/26/COL). ESA har følgende åtte gjenstående formelle undersøkelser til behandling:

• Gatelys i Bergen (Eviny): Vedtak 027/19/COL av 19. april 2019. ESAs lukkingsvedtak ble opphevet gjennom EFTA-domstolens dom av 21. mars 2024 i sak E-10/22.
• Kompensasjon knyttet til jernbanetransport (Vy): vedtak 082/23/COL av 31. mai 2023.
• Støtte til norsk treindustri: vedtak 037/24/COL av 20. mars 2024.
• Fritak fra utslippsavgifter: vedtak 039/24/COL av 27. mars 2024 (lukket for ett av fritakene).
• Kapitalinnskudd og låneavtale til Vy Buss: vedtak 109/24/COL av 10. juli 2024.
• Medisinske bildetjenester på Island: vedtak 142/24/COL av 18. september 2024.
• Kryssubsidiering av Bane NORs tilbud av mørk fiber samt overkompensasjon av leverandører: vedtak 143/24/COL av 25. september 2024.
• Kompensasjon til Posten: vedtak 223/24/COL av 19. desember 2024.

Vi har omtalt flere av disse sakene nærmere i tidligere nyhetsbrev.

Nytt fra EU-domstolen

EU-domstolen fremhever at Kommisjonen må vurdere annet EU-regelverk som er uatskillelig forbundet med støttens formål

EU-domstolen avsa 11. september 2025 dom i sak C 59/23 P, Paks II, hvor EU-kommisjonens vedtak om godkjenning av støtte til to nye reaktorer ved atomkraftverket Paks i Ungarn ble opphevet. EU-domstolen fant at støtten var så tett forbundet med oppføringen av reaktorene at Kommisjonen ikke kunne unnlate å vurdere om direktetildelingen av kontrakten om oppføringen var i strid med anskaffelsesreglene (se særlig avsnittene 52-55, 64-65 og 70-73 med videre henvisninger).

Rettspraksisen som dommen bygger på uttaler at statsstøtteprosedyren ikke kan lede til et resultat som strider mot EU-retten. Som vi vil komme tilbake til nedenfor, er dette en problemstilling som det har vært økt fokus på innenfor miljørettens område.

Nytt fra EU-kommisjonen

Høring av det nye generelle gruppeunntaket («GBER»)

Som følge av at dagens generelle gruppeunntak («GBER») utløper ved utgangen av 2026 og at man nå har omfattende erfaring med dette regelverket, har Europakommisjonen jobbet med å forberede et nytt GBER.

Et viktig uttalt formål med revisjonen er å bidra til forenkling ved å fjerne unødvendig kompliserende vilkår og inkludere former for støtte som Kommisjonen har godkjent gjennom de senere årene. Flere norske aktører ga gode høringsinnspill til den forrige konsultasjonen med frist 6. oktober 2025.

Europakommisjonen publiserte 26. februar utkast til nytt GBER, med høringsfrist 23. april 2026. Høringsdokumentene inneholder også et dokument med tilhørende forklaringer («explanatory memorandum»), og vi henviser til dette for en nærmere gjennomgang av endringene.

I pressemeldingen om høringen understreker Kommisjonen at de viktigste endringene sammenlignet med dagens GBER knytter seg til følgende fokusområder:

• Nye og enkle vilkår for mindre støttebeløp til spesifikke prosjekter eller aktiviteter, for eksempel til forskning- og utvikling eller miljøvern, uavhengig av støttemottakers størrelse.
• Mer virkningsfull støtte til små og mellomstore bedrifter gjennom regler om blant annet fleksible risikofinansieringsinstrumenter og støtte i form av gunstige skattetiltak.
• Det blir enklere å gi driftsstøtte til fornybar energi, og det vil kunne gis mer støtte enn før.
• Oppdaterte bestemmelser for å bidra til å løse boligkrisen, ved å tillate mer støtte til energieffektiviseringstiltak.
• Oppdaterte regler for å stimulere forskning, utvikling og innovasjon, hvor blant annet rekkevidden av forbudet mot støtte til «foretak i vanskeligheter» begrenses. Kommisjonen understreker i det tilhørende «explanatory memorandum» at den er åpen for å inkludere flere unntak knyttet til startups slik at disse kan motta støtte selv om de er i vanskeligheter. Dette er et punkt hvor norske myndigheter og det norske oppstartmiljøet bør kjenne sin besøkelsestid, ettersom mange i Norge anser vilkårene i dagens GBER som for strenge med hensyn til å muliggjøre fornuftig offentlig støtte til oppstartsbedrifter. Kommisjonen vil videre revurdere definisjonen av begrepet «foretak i vanskeligheter», for å kalibrere denne mot det pågående arbeidet med å revidere retningslinjene for krise- og omstruktureringsstøtte.
• Større muligheter for å gi støtte til opplæring og omskolering av arbeidstakere knyttet til blant annet digitale ferdigheter og STEM-ferdigheter.
• Klarere og mer fleksible regler for støtte til flyplasser, hvor den tillatte størrelsen på flyplasser som kvalifiserer for driftsstøtte økes.
• Klare regler om støtte i form av finansielle instrumenter som håndteres av finansielle mellomledd, for eksempel investeringsfond eller banker.
• Muligheter for å anvende forenklede kostnadsalternativer, for eksempel fast finansiering, enhetskostnader eller engangsbeløp, som et enkelt alternativ til å dokumentere reelle kostnader i alle støttetiltak der støtteberettigede kostnader må identifiseres.
• Avskaffelse av plikten til å evaluere støtteordninger med store budsjetter

Utkastet til nytt GBER er på 147 sider uten vedlegg, og altså betydelig lengre enn det opprinnelige GBER fra 2014, som var på 69 sider uten vedlegg (riktignok i et noe annet format). Det vil nok derfor være delte meninger om Kommisjonen har lyktes i sin målsetning om forenkling.

Det som derimot er helt sikkert, er at utkastet til nytt GBER er konsistent med en utvikling hvor nasjonale myndigheter gjennom forhåndsgodkjennelser i stadig større grad har fått tilført kompetanse til å tildele støtte uten å innhente særskilt godkjennelse fra EU-kommisjonen eller ESA. Dette gir nasjonale myndigheter et økt handlingsrom, men kan samtidig øke risikoen for feil. Etter hvert som mesteparten av støtte gis under gruppeunntak, må det i praksis forventes at det oppstår flere saker hvor det avdekkes at tildelt støtte ikke oppfylte alle vilkår i gruppeunntaket, og derfor er ulovlig og må tilbakebetales. Både støttegivere og støttemottakere har en egeninteresse i å sikre at alle relevante vilkår i GBER er oppfylte når støtte tildeles med grunnlag i dette.

Nytt gruppeunntak for støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning

Kommisjonen vedtok 16. desember 2025 et nytt gruppeunntak for støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning (DECISION (EU) 2025/2630 of 16 December 2025, «SGEI-gruppeunntaket»), som erstatter det tidligere gruppeunntaket fra 2012. På samme måte som under det generelle gruppeunntaket, kan støtte som oppfyller alle relevante vilkår i SGEI-gruppeunntaket tildeles uten å innhente ESAs ytterligere godkjennelse.

Det kan tildeles kompensasjon på opptil 20 millioner euro per år under det nye SGEI-gruppeunntaket. Sett i kombinasjon med nasjonale myndigheters skjønnsmargin til å definere hva som utgjør en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, er handlingsrommet derfor betydelig og praktisk.

De nye reglene inneholder flere ytterligere presiseringer og justeringer. Det er i så måte verdt å merke seg at tjenester som har til formål å sikre tilgang til kritiske medisiner omfattes, og at det er tatt inn en ny kategori om støtte til «affordable housing». Det nye gruppeunntaket er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen.

Ny løsning hvor miljøorganisasjoner kan be om gjennomgang av statsstøttevedtak i lys av miljørettslige regler

Komitéen som overvåker overholdelse av Aarhuskonvensjonen fastslo i sak ACCC/C/2015/128(3) at EU har brutt Aarhuskonvensjonen. Bakgrunnen for dette er at offentligheten ikke har adgang til tilstrekkelige administrative eller rettslige prosedyrer for å få prøvet vedtak om godkjenning av statsstøtte som strider med miljørettslige regler.

I lys av dette har det gjennom 2025 pågått et arbeid med å gjøre endringer i ulike støtterettslige prosedyreregler. Den 13. juni 2025 ble henholdsvis en endringsforordning (Commission Implementing Regulation (EU) 2025/905 of 12 May 2025 amending Regulation (EC) No 794/2004 as regards an internal review mechanism to follow up on the findings of the Aarhus Convention Compliance Committee in case ACCC/C/2015/128 and other procedural updates), og reviderte  retningslinjer for beste praksis for statsstøtteprosedyrer (Communication from the Commission – Code of Best Practices for the conduct of State aid control procedures) publisert. Kommisjonen etablerte med dette en review-mekanisme, hvor den etter forespørsel fra miljøorganisasjoner på nærmere vilkår vil vurdere vedtak om godkjenning av statsstøtte truffet under den formelle undersøkelsesprosedyren opp mot miljøreglene som gjelder på området. Det opprinnelige vedtaket om godkjennelse av det aktuelle støttetiltaket vil forbli i kraft så lenge review-prosessen pågår.

I etterkant av dette har Kommisjonen etablert et online-verktøy, som miljøorganisasjoner skal bruke hvis de ønsker å initiere et slikt review. En slik forespørsel må i så fall fremsettes innen åtte uker etter at vedtaket ble publisert i EU-Tidende, og oppfylle en rekke vilkår.

Ved vurderingen av om Kommisjonen er forpliktet til å ta stilling til miljørettslige regler som ledd i vurderingen av et støttetiltak, er det helt sentrale spørsmålet om det foreligger en tilstrekkelig sterk tilknytning mellom støttetiltaket og de miljørettslige reglene. Dette er tilsvarende problemstilling som den som ble vurdert av EU-domstolen vedrørende anskaffelsesreglene i Paks II-dommen gjennomgått ovenfor. For dette formålet har Kommisjonen utarbeidet et veiledningsdokument som er relevant også på andre områder hvor det oppstår spørsmål om Kommisjonen må vurdere øvrige EU-regler som del av en statsstøttesak (guidance on the notion of «indissoluble link»).

Det er foreløpig ikke etablert noen tilsvarende løsning for å be om review av ESAs statsstøttevedtak, og det blir spennende å se om ESA adresserer dette i 2026. Miljøorganisasjoner må uansett kunne argumentere for at det ikke vil være forsvarlig hvis ESA avviser forespørsler om å vurdere gyldigheten av statsstøtterettslige vedtak på bakgrunn av miljørettslige regler i tilfeller hvor Kommisjonen ville ha innvilget en slik forespørsel.

Justeringer i ETS-retningslinjene – betydelig økt handlingsrom for støtte til energiintensiv industri for å hindre karbonlekkasje

De strenge europeiske reglene på miljøområdet medfører en risiko for karbonlekkasje, ved at produksjon i Europa flyttes til land uten tilsvarende kostnadsdrivende krav. I fravær av en effektivt utjevnende karbonskatt e.l., kan de strenge europeiske reglene da føre til det verste av to verdener: tap av europeisk industri og arbeidsplasser, og ingen reell miljøgevinst.

I tråd med dette, endret Kommisjonen 23. desember i fjor de såkalte ETS-retningslinjene. Retningslinjene gir grunnlag for å godkjenne nærmere definert statsstøtte til visse energiintensive sektorer for å motvirke karbonlekkasjen som ellers ville ha fulgt av de høye energiprisene som kvotehandelssystemet ETS bidrar til.

Bakgrunnen for endringene er særlig at prisene for kvoter har steget betydelig, slik at risikoen for karbonlekkasje har økt. Kommisjonen har derfor endret retningslinjene til å omfatte 20 nye hovedsektorer og to nye undersektorer. Støtteintensiteten er videre økt fra 75 prosent til 80 prosent.

I tillegg til dette, er det lagt opp til at nasjonale myndigheter kan melde «tilleggssektorer» som ikke er omfattet av forhåndsdefinisjonen når de kan påvise at det foreligger en reell risiko for karbonlekkasje også innenfor disse.

Det er også foretatt andre tekniske justeringer som det vil føre for langt å gå inn på i dette nyhetsbrevet.

En rekke avgjørelser om energi og forsyningssikkerhet

Flere av Kommisjonens avgjørelser i perioden gjelder aktiviteter som bidrar til ren energi, industriell kapasitet og forsyningssikkerhet.

Tyskland har som kjent tro på at støttetiltak både kan bidra til økt konkurransekraft, reduksjoner av utslipp og strategisk autonomi. Som ledd i dette har tyske myndigheter blant annet etablert en støtteordning på 3 milliarder euro for ren teknologi omfattet av CISAF. Kommisjonen godkjente denne støtteordningen 5. februar 2026 i medhold av CISAF kapittel 6.1 (SA.121215). Støtten vil bli tildelt i form av tilskudd, skattelettelser, gunstige lån og lånegarantier. Vedtaket er foreløpig ikke offentliggjort.

Det er videre verdt å merke seg at Kommisjonen 22. desember 2025 åpnet formell undersøkelse i saken om støtte til to nye atomreaktorer ved Dukovany-anlegget i Tsjekkia (SA.117794). Dette vedtaket er heller ikke offentliggjort, men fremgangsmåten kan tyde på at Kommisjonen fortsatt ikke anser det forsvarlig å godkjenne støtte til atomkraftverk i fase 1 som følge av at vedtak om godkjenning av støtte innenfor denne sektoren ofte utfordres rettslig. Dette kan i så fall forsinke utrulling av ytterligere produksjonskapasitet i en situasjon med energiunderskudd i Europa.

Til sammenligning så Kommisjonen ingen utfordringer med å godkjenne støtte til forberedelsen av nye atomkraftverk i Nederland uten å åpne formell undersøkelse. I vedtak av 17. desember 2025 godkjente Kommisjonen slik støtte under tre måneder etter inngivelse av notifikasjon (SA.119266).

Bakgrunnen for vedtaket er at man i Nederland jobber for å oppnå et karbonnøytralt energisystem innen 2040, og at nederlandske myndigheter har identifisert at atomkraft kan spille en viktig rolle for å sikre tilstrekkelig stabilitet innenfor et system med et høyt innslag av fornybar (avsnitt 3). Nederlandske myndigheter planlegger derfor å opprette et statsforetak tidlig i 2026 (NEO NL), som skal drive prosjektutvikling, forundersøkelser, og forberedelser av teknologi- og leverandørvalg mv. (avsnitt 4-6). Det var støtte til disse forberedende aktivitetene som ble godkjent gjennom Kommisjonens vedtak. Nederlandske myndigheter planlegger deretter på et senere tidspunkt å notifisere en støttemekanisme som sikrer oppføring og drift av anlegget (avsnitt 7).

Det godkjente støttetiltaket omfatter finansiering på til sammen 222 millioner euro, fordelt mellom henholdsvis et gunstig lån (med mulighet for ytterligere opplåning) og et kapitalinnskudd (avsnitt 20). Kommisjonen fremhevet under vurderingen av positive effekter at atomkraft kan bidra til dekarbonisering av økonomien innenfor EU, og at dette er i tråd med viktige målsetninger fastsatt innenfor EU og nasjonalt (avsnitt 47).